Moodle et LMS

Moodleforum

Moodle er et LMS. Hva er så et LMS? I denne studieenheten er hovedtemaet grunnleggende kunnskap, muligheter, utfordringer og holdninger til bruk av LMS-et Moodle. Hva er så et LMS? Hvilke verktøy kan brukes i et LMS? Hvordan inngår et LMS i det totale læringsmiljøet?

Definisjon av aktuelle begreper

En digital læringsplattform er et helhetlig dataverktøy for å ivareta og håndtere en rekke administrative, organisatoriske og pedagogiske funksjoner på en skole. På amerikansk kalles dette Learning Management System (LMS) eller Learning Content Management System (LCMS). Den engelske betegnelsen er Virtual Learning Environment (VLE). Content Management System (CMS) brukes også.

Definisjon av en digital læringsplattform/LMS er (Utdanningsdirektoratet og Uninett ABC): Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.

De digitale læringsplattformene/LMS-ene er ment å koble pedagogiske prosesser med institusjonenes administrative og organisatoriske prosesser i en og samme webbaserte plattform.

Eksempler på administrative funksjoner er:

• overføring av elev/student-data fra det elev/student-administrative systemet (FS, MSTAS, SATS, IST-EXTENS) til læringsplattformen slik at en kan gi brukerrettigheter og kommunikasjonsmuligheter for de registrerte elever/studenter
• gjennom læringsplattformen kan en da administrere aktiviteter som innleveringer, tester, mappeevaluering og eksamen for elever og studenter. Men så langt er det ikke utviklet automatisering eller synkronisering den motsatte veiene. Det vil si overføring av elev/studentdata fra den digitale læringsplattformen og til det elev/student-administrative systemet.
• Meldings- og nyhetstjenester til alle eller avgrenset til de involverte.
• Og en kan ta ut statistikk og rapporter på aktiviteten

Eksempler på organisatoriske funksjoner er:

• Et felles sted for lagring og publisering av læringsressurser (lærestoff, lenker, tester, øvinger, o.a.)
• Tidsplanlegging for den pedagogiske aktiviteten

Det pedagogiske potensialet ligger i at en digital læringsplattform tilbyr en rekke tjenester og muligheter for kommunikasjon, samarbeid, presentasjon, testing/evaluering og verktøy for å lage lærestoff/læremidler.

Web 2.0 og nye muligheter

Det utvikles jevnlig nye brukervennlige verktøy som bidrar til at bruk og atferd på Internett endres, spesielt blant de unge brukerne. Dette omtales nå som Web 2.0. Nedenfor gjengis deler av min artikkel ’Hvordan kan vi måle egnethet ved digitale læringsplattformer’ som blir trykket i ’Kunnskapsbasert praksis’, høsten 2006:

Ett av disse nye verktøyene er bloggverktøy som gir muligheter for å presentere åpent egne presentasjoner på Internett samt å lese og kommentere hverandres bidrag gjennom RSS-tjenester. RSS er en internettjeneste hvor du som internettbruker kan abonnere på innholdsendringer på andre sine websider. I undervisningssammenheng kan en blogg for eksempel brukes til som refleksjonsverktøy. Deltakere i praksisundervisning kan føre erfaringslogg, og veileder og medstudenter kan kommentere ved behov (Hoem, 2004).

Bruk av digitale kamera og tilhørende nettbaserte bildearkiver er et annet område. Det finnes internettbaserte muligheter for å legge, distribuere og dele egne bilder åpent eller for en avgrenset gruppe personer. På verdensbasis er flikr det mest brukte verktøy på dette området.

En wiki er programvare som gjør det mulig å samskrive og dele informasjon om et emne eller fagområde. Wikipedia er det mest kjent fenomenet her hvor man i samarbeid har utviklet et digitalt webbasert leksikon. Utviklingen er at stadig flere tar i bruk en wiki-tjeneste for å samskrive og rapportere informasjon fra ulike prosjekter eller spesifikke emner.

Videre finnes det fri programvare som blant annet audacity, for å gjøre lydopptak og publisere lydfiler med foredrag og musikk. Ved å kombinere lydproduserte filer med RSS får man effektiv søking og distribusjon av lydfiler gjennom podcasting. Podcasting er en måte å publisere lydopptak på Internett. Tekstbaserte pratekanaler blir i stadig større grad brukt til umiddelbar problemløsende kommunikasjon det daglige arbeidet istedenfor å bruke e-post som tidligere.

I følge Stephen Downes (2005) har web skiftet fra å være et medium hvor informasjon ble overført og konsumert, til å bli en plattform hvor innhold blir laget, delt, remikset, omformet og videresendt. Folks bruk av Internett blir i stadig økende grad et forum for dialog med bruk av tekst, bilder, video, lyd og multimedia. Og folks sosiale nettverk finnes også i stadig større grad via Internett.

Oppsummert kan altså de digitale læringsplattformene inneholde både de tjenestene som er implementert i LMS-ene og andre nyere webtjenester. Nye yngre studenter forventer at skolene anvender et stort utvalg av tilgjengelige webtjenester i sin undervisning. Fordelene ved å bruke LMS er at dette systemet gir enkel tilgang til en rekke relevante verktøy for skolebruk. Spørsmålet er om verktøyene i LMS-ene er brukervennlige nok og om de rette verktøyene er tilgjengelige via LMS-et, eller om skolen må bruke separate systemer for noen nye webtjenester. Framtidige LMS-leverandører må raskt kunne implementere nye relevante internettjenester og integrere disse for pedagogisk bruk.

Lærerne har en stor utfordring i å holde seg à jour med webutvikling og klarer å se og prøve ut nye pedagogiske muligheter i sine fag og klasser. Ved innføring av et LMS opprettes standard løsninger for bruk av LMS. I slike standardløsninger utnyttes normalt bare noen få av de tilgjengelige tjenestene i LMS-et. I pedagogiske opplegg bør det være et mål å kunne velge relevante og fleksible tjenester i LMS-et ut fra læringsbehovet til studentene. Forholdet mellom muligheter og faktisk bruk er illustrert i figuren nedenfor.

Tjenester i Web 2.0

Hvilke internettjenester er implementert i LMS-ene?

Hvilke tjenester brukes i LMS-ene?

Kort om Moodle

Moodle er et system for å administrere kurs over nettet ( a course management system - CMS) - en programpakke som er utviklet for å hjelpe lærere til å lage kvalitetsmessig gode kurs på nettet. En av fordelene med Moodle er en sterk forankring i sosialkonstruksjonistisk pedagogikk.

Moodle er Open Source programvare, noe som betyr at du fritt kan |http://moodle.org/download/ laste det ned], bruke det, modifisere det og også distributere det (i henhold til vilkårene til GNU (General Public License). Moodle fungerer uten modifikasjoner på Unix, Linux, Windows, Mac OS X, Netware og alle andre system som understøtter PHP, det inkluderer de fleste som tilbyr plass på nettet. Data blir lagret i en enkelt database: MySQL og PostgreSQL er de som understøttes best, men Moodle kan også brukes med Oracle, Access, Interbase, ODBC og andre.

Moodle har pr. i dag 72 språkpakker, bl.a. norsk. Ellers bl.a.: arabisk, dansk, engelsk (UK og USA-versjoner), finsk, fransk (Frankrike og Canada-versjoner), gresk, indonesisk, italiensk, japansk, katalansk, kinesisk (forenklet og tradisjonelt), maori, nederlandsk, polsk, portugisisk (Portugal og Brasil), rumensk, russisk, slovakisk, spansk, svensk, thai, tsjekkisk, tyrkisk, tysk og ungarsk.

Mer om Moodle finner du her. Du kan også å se på demo av de mulighetene Moodle byr på (features demo), å besøke Moodles offisielle nettsted og prøve demonstrasjonskursene der , og å se på det voksende antallet av |http://moodle.com/sites/ nettesteder som bruker Moodle] verden over. Andre Moodlebrukere kan du møte i ulike Moodle-fora, f.eks. Using Moodle.